Granskingsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 8. november 2019. Bakgrunnen var at det ble kjent at Nav over tid hadde praktisert folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger i strid med EUs trygdeforordning (forordning 883/2004) artikkel 21. Som følge av at en gal tolkning av forordningen har blitt lagt til grunn, antok Nav at et høyt antall mennesker var blitt nektet ytelser de egentlig hadde krav på under opphold i EØS-området. Riksadvokaten opplyste at flere kunne være uskyldig dømt.
Utvalget har hatt et bredt mandat for sine undersøkelser, og har blant annet gjennomgått de involverte forvaltningsorganenes arbeid med gjennomføring av trygdeforordningene tilbake til EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994, samt påtalemyndighetens, domstolenes og Trygderettens praksis om de aktuelle bestemmelsene. I tillegg til gjennomgang av omfattende skriftlig dokumentasjon, har utvalget snakket med over 50 personer for å kartlegge hvordan feilen kunne skje, og pågå så lenge uten å bli oppdaget.
Gjennomgangen har bekreftet flere av antagelsene som ble lagt til grunn da saken først ble kjent: EØS-retten er feilpraktisert. Reglene som er til hinder for at mottakere av kontantytelser nektes ytelsene bare fordi de befinner seg i et annet land i EØS-området, har lenge befunnet seg i blindsonen til de organene som skal sikre at enkeltpersoners rettigheter respekteres. Da feilen ble oppdaget, ved at Trygderetten påpekte hvilke rettigheter som følger av trygdeforordningen, tok det for lang tid før forvaltningen reagerte. I mellomtiden ble feilen gjentatt igjen og igjen.
– Flere tusen mennesker er nektet ytelser på uriktig grunnlag, mange har fått enorme tilbakebetalingskrav i en allerede vanskelig fase av livet, og flere har sonet lange fengselsstraffer det ikke har vært rettslig grunnlag for. Saken har hatt store konsekvenser for enkeltmennesker og deres familier. Det er svært alvorlig. Våre undersøkelser viser at dette kunne vært unngått med en tydeligere oppmerksomhet om EØS-rettens føringer og de rettighetene borgerne har etter EØS-avtalen. Utvalget retter i utredningen kritikk mot samtlige involverte organer. Det er få som har mye å være stolte av, sier utvalgsleder Arnesen.
En sentral del av utvalgets arbeid har vært å identifisere læringspunkter. Utvalget peker særlig på behovet for tilstrekkelig kompetanse på EØS-rett og god lovgivningsteknikk.
– Det er behov for økt kompetanse på EØS-rett i Nav, departementet, påtalemyndigheten og domstolene, og man må ta seg bryet med å tilpasse lovtekster EØS-avtalens krav, ikke bare lene seg på kollisjonsregler, sier utvalgsleder Arnesen.
I mars 2020 avga utvalget en delutredning om EØS-rettens føringer. Her fastslo et enstemmig utvalg at økonomisk aktive EØS-borgere, det vil si nordmenn og innbyggere fra andre EØS-stater som har benyttet sin rett til å arbeide eller etablere seg i en annen EØS-stat, har hatt rett til å beholde de aktuelle ytelsene under midlertidige opphold utenlands i EØS-området siden 1994, på grunnlag av den generelle retten til fri bevegelighet for arbeidskraft og etableringsretten som følger av EØS-avtalens hoveddel. Et mindretall i utvalget mente da at også nordmenn som ikke tidligere hadde benyttet retten til fri bevegelighet var beskyttet av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenester, som tjenestemottakere. Når den endelige utredningen avgis, har ytterligere to utvalgsmedlemmer sluttet seg til dette synet. Utvalgets flertall, medlemmene Hanne Jendal, Asbjørn Strandbakken og Barbro Wærnes, i tillegg til utvalgsleder Arnesen, mener dermed at både økonomisk aktive EØS-borgere og andre har vært vernet siden 1994.
Medlemmene Karin Fløistad, Kristin Bugge Midthjell og Per Sanderud opprettholder standpunktet de inntok i delutredningen om at spørsmålet om tjenestereglenes anvendelse bør overlates til domstolene. Standpunktet har også betydning for vurderingen av de involverte organenes handlinger. Medlemmene Fløistad og Midthjell har også særmerknader om forvaltningens praksis, og medlemmet Midthjell har en særmerknad knyttet til påtalemyndighetens og domstolenes behandling, samt håndteringen av saken frem mot offentliggjøring. Denne er inntatt i et eget avsluttende kapittel.
Et enstemmig utvalg mener at økonomisk aktive EØS-borgere har hatt vern siden 1994. Dette innebærer at feilen kan ha hatt større konsekvenser enn forvaltningen først antok, ved at flere personer hadde vern også før 2012, da den nye trygdeforordningen trådte i kraft i norsk rett. Spørsmålet om innholdet av EØS-rettens føringer før og etter 2012, vil få sin avgjørelse i domstolene. Det nærmere omfanget av feilpraktiseringen, som hvem og hvor mange som er rammet, kartlegges i forvaltningens, påtalemyndighetens og domstolenes videre arbeid. Det er utvalgets håp at utredningen kan være til nytte i dette arbeidet, og også bidra til å hindre at tilsvarende feil skjer igjen.
Utredningen, med norsk og engelsk sammendrag, kan leses her: NOU 2020:9 Blindsonen — Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området (regjeringen.no)
Eventuelle praktiske spørsmål, henvendelser om intervjuer og lignende, kan rettes til sekretariatet ved Ingrid Hvidsten (996 96 598) eller Simon Torp (976 97 041).